Money can’t buy me love

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

Hei,

Hyggelig at du sveiper innom mine satirer. I serien Skråblikk  menneskelige fenomener har turen kommet til historien om «like blærer leker best», de som bygger sitt liv på tomhet av egoisme og bedrageri.

I dette blogginnlegget kan du lese om erfaringer fra kulturen hos finanseliten på Aker Brygge. Streifer også innom mine forbilder som veier opp. Jeg er på ingen måte plettfri selv, men tiden føltes moden for en vareopptelling i egne verdier.

Rebell og investor

   Jeg kommer fra en arbeiderfamilie, oppvokst i Halden på 70-tallet. «From Halden with Love» kan du lese herJeg var nok litt smårebell i ungdommen, kritisk til autoriteter, og fordrar fortsatt ikke påtatt jåleri eller utilbørlig maktutøvelse fra folk som undertrykker eller mobber. Mitt grunnleggende verdisyn er at selv om vi i utgangspunktet har like muligheter i dette landet så er vi forskjellig utrustet og med ulikt startstrekk i livet. Det er ofte tilfeldigheter som avgjør hvilken hylle vi havner på. Jeg forakter selvgode, oppblåste pamper med forhøyet selvbilde. Og jeg vil fortsette å kjempe for de svakestes rett og minske klasseskillene. Mer om mitt politiske verdigrunnlag og dustene i Frp kan du lese her

   Uten sammenligning forøvrig finnes mange gode rebeller i verden, eks. Richard Branson, Petter Stordalen og Bård Eker. I motsatt ende av skalaen har vi (gjerrig)knarker som Stein Erik «Rimi Hagen». Hans forhold til formueskatt kan du lese mer om her. Hagen er hovedeier i Orkla Foods, som gir bismak de få gangene vi spiser Grandiosa. Det er altså ikke bare fordi den smaker papp, er lite næringsrik og har masse kalorier (mest hvitt hvetemel og fet ost). Min klare anbefaling er at Hagen nå holder munn.

Den høyst subjektive svartelista mi består også av et knippe aksjespekulanter, russiske oligarker, visse religiøse sekter og visse idrettspamper. Og ikke minst ynkelige Donald Trump i grådighetens hvite hus. På  vippeplass er redaktøren i Finansavisen Trygve Hegnar, men sender ham en takk som uredd vaktbikkje for uredelige politikere og næringslivstopper.

Kjærlighet er ikke til salgs!

   Det er heldigvis mye romslighet og omsorg i verden. Men jeg blir trist når jeg registrerer kulturer som fortsatt preges av pur egoisme. Mange innbiller seg at størrelsen på pengesekken er proporsjonal med lykken. Det er ikke min erfaring, heller det motsatte. Kjærlighet kommer aldri til å være til salgs. I min egen verden er kapital et verktøy, og har isolert sett ingen egenverdi. Instrumentelt gir den kortvarig lykke. Drivkraften er en jobb å skjøtte, og et ansvar for å sette kapitalen i arbeid der vi mener den gjør mest nytte. Tista Invest har etiske retningslinjer for investeringene, med god avstand til selskap som opererer i gråsoner. Det kan du lese mer om her

   En kostbar klokke, et gigantisk hus og en jålete dress gjør kanskje noe med selvtilliten i det korte bildet. Men lykkefølelsen varer knapt frem til kveldsmaten. De virkelige verdiene kommer fra små ting i nære relasjoner til folk, barna, dyrene og naturen rundt oss. Vi mennesker trenger å kjenne god tilhørighet. Noen å lytte til, lære av, gråte og le med. Har vi det bra så jobber vi også bra. Å bygge sitt liv på grådighet, løgn og bedrag er å sitte ensom på toppen av et luftslott. Good luck drittsekker!

Like blærer leker best

VG arkiv – Fra Aker Brygge (tilfeldig valgt bilde)

 

   Jeg har møtt mange investorer og finansfolk gjennom årene. Spesielt da NetNordic var et lite og sårbart selskap med en slunken kasse. Jeg skal ikke stigmatisere, de fleste investorer er hardtarbeidende, ærlige og redelige folk. Men det finnes også de i flokken hvis holdninger jeg forakter, og med rennefart vil omtale som ‘pengesterke blærer’. Gribbene i norsk næringsliv. Finansakrobater som lever av å partere skadeskutte dyr med brukket rygg, hakke opp innmat og fordøye det rått.

   Du kjenner trolig typen. De velter seg i luksus og bor gjerne i et palass med marmor, søyler og nips på samme vulgærnivå som en arabisk sjeik. Gullforgylt bidé gir begrepet «gullhår i ræva» en ny mening. Med et hyttepalass og gigantisk strandtomt, gjerdet inn og skjermet fra badegjester og den ekle allmuen. Alt sammen i total disharmoni med norsk natur og norske kulturverdier. Like blærer leker best så heldigvis for oss andre så klumper de seg sammen, de fleste finner man på Oslos «beste» vestkant.

  På sjøen ferdes de mellom Aker Brygge og Blindleia i gigantiske yachter. Med silketørkle, Rolex-klokke og gullknapper. Omgitt av et harem av golddiggere med en støyfaktor så høy at enhver skjærgårdsidyll er blåst bort idet de klapper til kai. Og som godt beskrevet i Dagens Næringsliv den 9.12, så er jentene de omgir seg med betraktet som selskapsdamer. I Halden er det heldigvis lav risiko for å få denslags naboer, her i Østfold har de valgt å klumpe seg sammen en plass i Fredrikstad…

  Jeg er enig med John Lennon, «Money can’t buy me love». Og kan legge til «But it makes you crazy». Og bare noen få gærninger blir tatt hånd om. Enten fordi de ikke blir anmeldt eller fordi de finner snarveier som myndighetene eller styre/ledelse ikke finner ut av. Med noen få unntak gjør Økokrim en god jobb. Men i finansbransjen burde flere vært underlag psykiatrisk behandling for grådighet. En trist menneskeskjebne for de det rammer.

Det finnes heldigvis forbilder

   Man kan være både investor og et godt menneske. Nå 87 år gamle Warren Buffet, også kalt Orakelet fra Omaha, er et stort forbilde. Han er verdens mest anerkjente investor, et ikon i bransjen. Det samme gjelder Microsoft-gründer Bill Gates og Spanx grunnlegger Sara Blakel som begge har donert sine formuer til veldedighet. Trond Mohn, Olav Thon og Johan H. Andresen i egen nærhet er romslige folk med en sunn ryggrad. John Fredriksen gir millioner til Rikshospitalet og Røkke vil donere store deler av formuen. Nå bygger fiskeren et forskningsskip sammen med WWF. Så det er håp. Å støtte gode formål legitimerer imidlertid ikke alt annet i livet, men handlingene er isolert sett prisverdige og gode eksempler.

For meg er også musikere gode verdiformidlere. Musikksmak er høyst subjektivt, jeg bruker ulik musikk til ulik sinnstemning, alt fra hardrock til klassisk. Min preferanseliste består av singersongwriters som rører noe i meg eller også refser samfunnet når dette trengs. Kanskje ikke så overraskende at bl.a. Henning Kvitnes, Bob Dylan, Tom Waitz, Lars Winnerbäck og Ole Paus står på den lista. Mer om dette kan du lese her.

Å gjøre andre glad er den største gleden man kan ha

   Å drive med investeringer er min form for toppidrett i voksen alder. Verdiskapning kommer som et resultat av innsats, trening og tålmodighet. Det finnes ingen snarveier, og man må tåle risiko, opp- og nedturer. Det vil alltid være dagene med fine folk, gode opplevelser og store og små utfordringer som er avgjørende, som skaper resultatene og fyller livet med lykke, kjærlighet og innhold.

Jeg skal ikke sette meg på noen pidestall, men det er mye visdom i at den største gleden man kan ha er å gjøre andre glad. Vi har kuttet ut julegaver og store presanger. Gjennom Tista Invest og privat støtter vi fadderbarn, veldedige og humanitære formål og organisasjoner, og er stolt over å kunne gi en god skjerv også over skatteseddelen. I den grad det kan betegnes som ekstravagant har vi 2 biler i garasjen. Jeg er oppvokst i smøregrava på en bensinstasjon, i en by hvor biler er helligdom og motorer er en hobby. Den ene bilen er hybrid, den andre en muskelbil av en guttedrøm som brukes mindre. Bykjøringen klarer vi på elkraft som gir god miljømessig mening.

The bottom Line

   Innlegg som dette preller nok av på de som fortjener refsen. Jeg kommer uansett til å holde fanen høyt for en høyere bransjemoral. Mine personlige statutter består av høy integritet, raushet og rettferdighet. Jeg tar sterk avstand fra grådighet, skurkestreker og snarveier. Det å ha en «fuck you» konto som tidligere skøyteløper Ådne Sønderål kaller det, behøver ikke bety at man må fucke med alt og alle.

   Med sunn fornuft, empati, ydmykhet og en klype med ironi, er mitt mål å balansere jobben som investor og medmenneske, som et eksempel for våre etterkommere. Slettes ikke sikkert at jeg klarer det, men «well – I’ll do my very best». Og skulle jeg misse så forventer jeg at noen banker liv i meg, det er som kjent menneskelig å sovne.

[Faktaboks: Høsten 2016 valgte jeg å selge meg ned i IT-selskapet NetNordic som jeg startet opp for 17 år siden. Hele den historien kan du lese om her. Jeg er nå investor på heltid, med en egen «pensjonskasse» å forvalte. Ny hovedeier i NetNordic er Norvestor Equity, et profesjonelt Private Equity (også kalt PE / aktivt investeringsfond). En god neste havn på reisen for selskapet, og jeg har bare lovord å si om Norvestor]

Har du synspunkter eller ønsker en debatt om tema i denne artikkelen så del gjerne på din Facebook eller Linkedin konto. Linker finner du øverst og nedenfor.

Prekas!

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »