Greetings from Greed

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

Er Amerika blitt great again? Joda, hvis målet er et luftslott bygd på løgner, ultranasjonalisme, trakassering, spisse albuer, korrupsjon, våpen, forurensning, uten homofile, enda mer til velstående og mindre til resten. The greatest of greed.

Sjelden har uttrykket ‘amerikanske tilstander’ vært mer dekkende. I landet hvor alt er mulig. Ledende på IT, hamburgere, musikere og skuespillere, men ispedd store mengder plastikk og jåleri. Nå har de fått et regime fra helvete, attpåtil folkevalgt. Det er mye rart også i norsk politikk, men selv Stein Erik Hagen som statsminister og Carl I. Hagen som helse- og omsorgsminister ville blitt en søndagskole.

Verden er full av gale og forfengelige menn med opphøyet selvbilde. (Marine Le Pen var et skapermessig uhell). Donald Trump er det ultimate av arten vår- En mannssjåvinistisk forvokst drittunge av en lystløgner. Det er nok av kyniske finansfolk i Europa, så også her ville han kunne gjort det bra som næringslivsleder. Men i europeiske demokratiske, velfungerende land ville han neppe nådd frem i politikken. Det er et sørgelig faktum å registrere så store forskjeller som det åpenbart er i USA.

I den grad det kan betegnes som positive trekk så er mannen uredd, handlekraftig og hard i klypa. Men bak det klamme håndtrykket til denne blærete, forfengelige, autoritære, barnslige, mannssjåvinistiske og fordomsfulle demagogen høres:

«Looser, welcome to my society. If you fail, I’ll piss on you».

Smittende ultranasjonalisme

Det har vært mange gode presidenter i USAs historie, men også noen gærninger. I kronologisk rekkefølge Buchanan (slaveri), Jackson (massemord), Johnson (rasehat), Truman (atombomben), Nixon (Watergate), George W. Bush (krigelsker) og den høyreekstreme cowboyen Ronald Reagen. Trump har klart å bygge en kultur med det verste fra dem alle.

Trump som problem er ikke bare et karaktertrekk fritt for diplomati og etikk. Men en autoritær stil som fyrer oppunder global nasjonalisme. Denne rammer internasjonalt samarbeide i både FN og NATO. Fundamentet som Obama bygde opp er i ferd med å rives i filler.

Globalt har det sjelden vært like stort strekk i feltet. Statsledere som drives av populisme mer enn realisme. Vi har en situasjon med spesielle menn av arten på minst fire sider av kloden. I USA, Midt-Østen, Russland og Nord-Korea. Alle har vist at de kan handle mer på intuisjon enn på innsikt. Halmstrået er at den russiske bjørnen og den kinesiske dragen fremstår klokere og mer langsiktige enn den amerikanske.

En mørk politikk

I vår norske krok i verden plasserer vi politikken etter farger, i spennet mellom mørkeblått og mørkerødt. Over there er ikke den fargepaletten stor nok. I Republikanernes Very Upper Class er det ikke mye hverken av rød medmenneskelighet, blå velferd eller grønt miljøengasjement å spore. Jeg vil hevde at de representerer politikkens mørkeste farger.

Republikanerne representerer en «meg selv først, størst og best» politikk. Den er tuftet dels på fordomsfulle konservative og dels på rike bedriftseiere. Den gjør ikke verden til et bedre sted for menneskeheten. At samfunnet går rundt på et slikt fundament er mer på tross av enn på grunn av, og kan tilskrives landets størrelse, historie og naturressurser, samt gode økonomiske konjunkturer, et seiglivet og hardtarbeidende folk og FEDs pengepolitikk for å nevne noe.

For de som ikke har en stor pengesekk, spisse albuer eller var uheldig med startstrekket i livet, er det blitt tøffere tider.

Og tøffe tider for folk flest rammer Trumps popularitet, som nå er fallende, ref. uavhengige målinger. Bakrusen har truffet. Men Trump spiller fortsatt på folks frykt for det ukjente, så vi kan dessverre ikke være trygg på at han faktisk ikke blir gjenvalgt. La oss inderlig håpe at det innen 2020 kommer opp et godt alternativ. Det kan neppe bli verre.

Presidenten fra Helvete

Trumps storhetsgalskap, egoisme, folkeran, løgner og korrupsjon overgår alle tidligere statsledere og politikere. Like blærer leker best, så senatet preges av samme konservative, godt voksne menn i dress med brede glis og frakken full av dollar og fordommer. Råtne egg pakket inn i cellofan. De går i kirken hver søndag, dobbeltmoralens voktere samlet under staffasjens største tak.

Det hele er et gufs fra fortiden, paradoksalt nok i et vestlig moderne land som påberoper seg å være best i verden. Her litt fra deres spinnville agenda:

  • Stanse Obamacare [bedre folks rettigheter til helse]
  • Trekke seg fra Parisavtalen [klimamål]
  • Skattereform [Som de fleste økonomer sier vil ramme både velferd, svake grupper og BNP]
  • Liberalisere våpenloven
  • Stenge grensene for meksikanere og muslimer
  • Avskaffe abortloven og forby homofile ekteskap
  • Handelskrig gjennom økte tollsatser og endre frihandelsavtalen WTO [bilaterale avtaler istedet for globalt forpliktende]
  • Oppheve nettnøytraliteten [Store leverandører får prioritert rang til internett]

Overgrep med bibelen i hånd

Amerikansk presse skal ha honnør for å holde sin svinesti ren. Med unntak av den Republikanske avisen Fox News har ikke Trump evnet å hverken sjarmere eller bestikke dem. Så unpleasure news er blitt fake news. Men bedriftsledere drysser fortsatt dollar over Donald. Jo større sjekk jo høyere røst. They scratch each others. De rike blir rikere og ordet egoist likestilles med hedersmann. Skit i kloden – America first.

Donalds våte drøm er er et enevelde etter oppskrift fra regenten Putin, hans største jordiske forbilde, enda større enn mediemogulen Rupert Murdoch. Puten er også ekspert på hersking og herjing, deriblant å utnytte en fortvilet og skakkjørt befolkning med en illusjon om å beskytte dem fra en ukjent og skummel verden utenfor. En verden som forøvrig alltid være for liten for en despot. Dette selverklærte geniet. Som lever i en tomhetens verden. Og proteksjonismens USA er seg selv nærmere enn noengang, med Donald som den nærmeste av alle. Ingen lar seg vel overraske om det viser seg at Putin hjalp Trump til en seier de begge profiterer på. PR-rådgivere og FBI folk har forsvunnet som dugg for solen.

Kinesere vs. amerikanere

Jeg vil på ingen måte forsvare det kinesiske regimet som jeg opplever som lukket, udemokratisk og med et beskyttende skall mellom folket og den øverste eliten. Men for verdensfredens skyld synes heldigvis Kina å være i grei balanse. Mens USA nå er opptatt av nasjonalisme, fryktspredning og beskytte seg og sett opp grenser og murer mot alt som oppleves som truende eller fremmedartet, belønnes Kina med en fortsatt kruttsterk økonomi på 6-7% BNP-vekst årlig.

Jeg har gjennom mange år gjort forretninger med kinesere og opplever dem som seige men fair. De har også ett og annet å lære yankeene om høflighet og ydmykhet. Men også kineserne tyr til alle virkemidler for å beholde posisjonen og velferden sin, også militærmakt om nødvendig. Og den som ikke er lojal til det kinesiske systemet og regimet straffes nådeløst, også utstedere eller mottakere av nobelpriser…

Jeg mener at østlig kultur ikke i samme grad preges av prestisjekrig som den amerikanske. De er imidlertid gode handelskrigere og USA må bruke alle triks i boka for å forsvare sin markedsdominans. Beskyldninger om industrispionasje hagler, med selskapet Huawei midt i skuddlinjen. Men hvor amerikanske SW selskap som Facebook og Google jo representerer en minst like stor sikkerhetsrisiko. Det koker ned til hvem som er størst og best. Og det er gode tider for høyt gasjerte advokater.

The bottom Line

Psykologer er enige om at mennesker med ulike nyanser av narsissisme misliker å møte motstand. Det beste er om de ignoreres. Trump kan ikke ignoreres. Han må derfor påføres mange prestisjetap slik at han forhåpentligvis tappes for krefter. Det kommer neppe motangrep, mannen er for feig til å bli selvmordsbomber. I en krig han er dømt til å tape.

Vår felles oppgave: Vi skal gi vår hånd til de som etterforsker galskapen, til de som kjemper for menneskeverd, likestilling mellom kjønn & raser og utjevning av sosiale skjevheter. Og vi skal applaudere de som hever flagget for raushet, ydmykhet og medmenneskelighet.

Og om 3 år kan vi forhåpentligvis juble: Adios Donald. You’re fired! I mellomtiden må vi fighte tilbake med de virkemidlene vi har, og håpe at denne brannfakkelen av et menneske ikke blir så sint at han fyrer opp hele verden.

 

[Artikkelen er ikke fiction selv om den er redselsfull. Det nærmeste man kommer en rasjonell forklaring er skaperverkets innretning hvor det fra dypest innerst jevnlig gror ut vorter av drittsekker. Som en påminnelse om våre mørke sider, slik at vi kan verdsette det gode. Hold motet oppe godtfolk, her er link til klokka som teller ned til US Election Day 2020]

Referanser:

  • Se videoen fra serieentreprenør Nick Hanauer her
  • Trumps skattereform her og på Investopedia her
  • Uavhengig måling av Trumps popularitetskurve her
  • Forenklet – Republikanere vs. Demokrater her
  • Bruce Springsteen om Trump her

PS! Flere artikler i serien Skråblikk på menneskelige fenomener, se «Money can’t buy me love» om guttene på Aker Brygge.

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »