Betal skatt og hold munn

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

Link: Stein Erik Hagens datter flyttet til Sveits for å unngå formueskatt

   Mange snakker om skatt som om det var en epidemi. Ordet «skatt» [av det norrønske ‘skattr’] er blitt negativt ladet, kanskje burde vi endre ordet til «støtte», «bidrag» «ytelse» eller lignende. Noe mer tidsmessig riktig i henhold til dagens språk, og som bedre reflekterer hva det faktisk er. Jeg skal ikke sette meg på en pidestall, vi fyller ut relevante fradragsposter i selvangivelsen. Men vi prøver ikke å snylte og unndra. I et land som Norge er jeg trygg på at vår skjerv brukes med fornuft. Et balansert skattetrykk er avgjørende for et fungerende samfunn. Skatten har bidratt til å gjøre oss til et av verdens rikeste land, hvor et godt skole- og utdanningssystem er fundamentalt, kunnskap som er basis for et profesjonelt helsevesen, forvaltning av naturressursene og utvikling av IT-løsninger som gjør at banker og industri kan være på verdenstoppen i effektivitet.

  Jeg mener også at vi lever fint med formuesskatten. Den er særnorsk, men fair som omfordeling. Det er tragisk at de som syter er de som har mest, og at den er blitt en av de viktige politiske kampsakene. Det viser at vi har det godt, kanskje for godt. Også rikinger blir jo faktisk så syke at privatklinikken deres ikke er i beredskap, eller vil ha ungene på en vanlig skole og ikke enn en snobbete privatskole. Og glem argumentet om at selskapene deres betaler skatt, formue er og blir personlig.

Det er også en feilslutning at formueskatt er skatt på noe man allerede har skattet for. Dette handler om omfordeling og utjevning av sosiale forskjeller, og når man passerer en viss grense i formuen (bunnfradraget) så er det fair å betale litt en litt større andel for omsorg, humanisme og skole til de som trenger det. Dette rammer hverken velferden eller bedriftene våre slik de formuende ynder å fremstille det. Det rammer i hovedsak størrelsen på prestisjen og luksusen til de rikeste i samfunnet.

  Beklagelig er det også at mange investorer velger å flytte formuene sine utenlands og ikke bidra til våre velferdsgoder, i et land som har gitt dem alle mulighetene i livet. Ofte dekker de over med at det er bedre rammebetingelser i Sveits, England eller Tyrkia.

  Mitt budskap til Stein Erik i Sveits: Du var en flink butikksjef. Jeg håper at du nå koser deg når du velter deg rundt i ditt nyervervede luksusliv, sikkert en krevende overgang. Og trist at Grændis er kanskje ikke mulig å oppdrive i Sveits. Men den smaker jo mest papp allikevel, og inneholder lite næring og mye kalorier (mest hvitt hvetemel og fet ost). Dere får heller nyte ostefondue og fete pølser. Du er beviselig en god kremmer Stein Erik, men for meg er du ikke noe forbilde. Det er riktignok en gavepakke til de som forakter ditt politiske ståsted når du åpner munnen og mener om politikk. Men jeg anbefaler likevel at du holder munn i media nå, vi trenger ikke høre stemmen din lenger!

Formuesskatten utgjør riktignok marginalt for statsbudsjettet (ca. 15 mrd. av totalt 1300 mrd.), og kunne derfor trolig vært utlignet på annet vis. Men jeg hører ikke på hylekoret av bedriftseiere eller arvinger som syter over en formuesskatt som utgjør 0,85% av netto formue årlig, med fratrekk av bunnfradraget. Det skal godt gjøres at dette rammer en bedriftseier så kraftig at han må legge inn årene. Men det finnes noen få skjevheter, så jeg stiller meg bak regjeringsforslaget om en viss reduksjon, gjennom at arbeidende kapital justeres til hhv. 90% (2017) og 80% (2018) av formuesverdien. Mulig også at bunnfradraget kunne økes noe, mer fair for småbedriftseiere, eksempelvis i kombinasjon med en mer progressiv skala.

Når det er sagt så finnes det etter min mening også skjevheter i det norske skattesystemet, som eks.:

  • Det gir feil motivasjon at de som eier aksjer i børsnoterte selskap blir skattet av verdier på forventet inntjening i selskapene (aksjekursen er typisk 10-15 ganger de egentlige verdiene, såkalt P/E), mens de ikke-børsnoterte selskap blir formuesbeskattet på grunnlag av den faktiske egenkapitalen, og dermed bare brøkdelen av de børsnoterte.
  • Vi har et skatteregime som motiverer til å investere i eiendom heller enn å investere i selskap. Eiendom er ligningsmessig gunstig med type 1/4 av de reelle formuesverdiene.
  • Jeg er skeptisk til eiendomsskatten. Den kan ramme de som ikke har ressurser å betale med, eller som har arvet et hus eller hytte som de ønsker kan videreføres i familien.
  • Det skal ikke være teknisk mulig for utenlandske IT-bedrifter type Google, Amazon og Facebook å være fritatt for skatt i Norge når de vitterlig tjener gode penger. Dette er en grov forskjellsbehandling i forhold til de norske IT-bedriftene.

[Faktaboks: Det totale skattetrykket i Norge balanseres for en bærekraftig økonomisk utvikling sammenlignet med andre land. Det høres kanskje komplisert ut, og litt enklere: Norge som nasjon kan ikke ha et nivå på skatt og avgifter som skremmer vekk utenlandsk kapital, eller at vi får et kostnadsnivå i offentlig sektor (de som reelt sett «forbruker» skattepengene), som svekker vår konkurransekraft internasjonalt. Vi er jo avhengig av å selge våre produkter, eksempelvis fisk, olje, metaller og IT teknologi. Derfor er det også viktig at offentlige sektor jobber effektivt og ikke bruker mer penger enn de land vi bør sammenligne oss med. Tall for dette finnes bl.a. i SSBs og OECDs økonomiske rapporter].

PS! Har du synspunkter på saken eller ønsker en debatt om tema i denne artikkelen så del gjerne på din Facebook eller Linkedin konto. Linker finner du øverst og nedenfor.

Prekas!

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »