Musikk som rører og refser

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

Singersongwriters (f.v.) Henning Kvitnes, Lars Winnerbäck, Ole Paus og Jonas Fjeld

Ekte kunstnere er gode verdiformidlere. For meg er musikk den viktigste av alle kunstarter. Jeg bruker gode melodier som inspirasjon. Andre inspirasjonskilder for meg er først og fremst naturen med sine årstider, farger og dyreliv, dernest gode humorister eller en god film.

Musikksmak er høyst subjektivt, jeg liker derfor av prinsipp ikke terningkastere. Disse forståsegpåerne i pressen som hever seg over andres smaksløker. Ører er forskjellige, og det vil også være ulik musikk for ulik sinnstemning. Julemusikk er generelt søtt kliss etter min smak, men kan faktisk være ålreit for å komme i julestemning. Hva er jul uten Kurt Nilsen, en fantastisk formidler.

Men jeg velger stort sett vekk søtsuppe love stories og foretrekker kloke singersongwriters med gode budskap og rørende fortellinger. Som Henning Kvitnes‘ skildringer av samfunnets underdogs, sine båtturer langs Bohuslänskysten og barske harselering med Se og Hør. En stor takk også til riksrefser Ole Paus, bl.a. visen om Milliardærfjols. Andre på favorittlisten er Dylan, Springsteen, Tom Waitz, Johnny Cash, Ry Cooder, Anne Grete Preus, Jonas Fjeld, Lars Winnerbäck, Ulf Lundell og Cornelius Wreeswijk for å nevne noen. Og Claudia Scott for de som liker country. Alf Prøysen fortjener også en plass, kanskje Norges største poet gjennom tidene. Og den folkelige Odd Nordstoga da. Og Ingebjørg Bratland, CC Cowboys og Magnus Grønneberg. Listen kunne vært lang.

Av de jeg har valgt vekk kunne jeg listet opp flere, men sikkert litt overraskende for mange så står Bjørn Eidsvåg langt oppe på den liste. Han er riktignok «berre ein mann som gjer så godt han kan» (en bra tekst), og som elsker «bryster som duver» (en ærlig sak det, men ikke like bra synge ut kanskje). I kunstnerisk utfoldelse er riktignok alt tillat, men likevel noe for meg som skurrer mellom liv og lære hos den karen. Hver sin smak.

Kan du forestille deg noen av de andre ovenfor gutta synge om «våte lepper»? Nope. Vi Det får Aune Sand ta seg av, men han synger jo ikke. Og selv etter gjesteopptreden i Farmen Kjendis har han vel fortsatt en begrenset fanskare. Sand er forøvrig kjent som regissør og med hovedrolle i filmen Dis, en av de hundre dårligste filmene på filmdatabasen IMDb. Harald Kolstad i Dagsavisen nektet å gi filmen terningkast, og skrev: «Å gi Dis en 1’er ville være å innrømme produktet rett til kalle det en film; dét er jeg ikke villig til». Sand viste i 2009 klipp fra en ny film kalt Dådyr som han har arbeidet med i mer enn ti år. Hans stesønn og Aylar Lie har roller i filmen. Sand sa i et intervju at «Lie er det største talentet Norge har sett siden Liv Ullmann». Om filmen har Sand sagt: «Jeg skal en gang for alle tilintetgjøre norsk film, og vise alle hvem som er den store keiseren av Film-Norge» og beskrev filmen som: «en orgasme av det vakreste og mest yndige på jordkloden». Det han mangler av innhold klarer han i hvert fall å kompensere med god innpakning den karen… Nå bor Sand i New York. Vi ønsker han lykke til der. Og kanskje greit å vite at det norske kulturbudsjettet brukes til annet og mer formålstjenlig, kunstnere som fortrinnsvis treffer flere med formidling enn sin nærmeste familie….

Prekas!

 

 

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »