Historien min om NetNordic

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

NetNordic er en reise fra kjøkkenet i Halden til et nordisk milliardselskap. En historie om en fiberpionér, en hoffleverandør, en villkatt, en bandyspiller og en gjeng med ingeniører. Og om en Harley Davidson og vasstrukne pølser. Og 23 års vekst med hittil 25 oppkjøp.


(Fler bilder og annet om NetNordic finner du her)

Det er et koppel av dyktige folk som skal æres for eventyret bak NetNordic. Bildet over viser de første ansatte fra en samling på Rudskogen 6. mai 2004. I rallykjøring er det fart, samarbeid og adrenalin. Med kontroll. Det er ganske likt NetNordics DNA:

Teamorientert – Ambisiøs – Pålitelig

Idéen bak NetNordic har sin bakgrunn i en telekombransje som tidlig på 2000-tallet fortsatt var preget av monopoler – den våte drømmen og tørre realiteten for mange IT-selskap.

Alcatel (nå endel av Nokia) var sammen med Ericsson dominerende på telefonsystemer i Europa, også i Norge. Kundene var «innelåst» til deres teknologi. Så i møte med økt konkurranse fra amerikanske Cisco og andre måtte Alcatel ta flere grep, bl.a. etablere et partnerapparat i Europa. Med sjarmoffensiver og c-momenter ble NetNordic den første «Alcatel Premium Partner» i Norge. Foran nesa på vesentlig større aktører.

Jeg hadde da etter 15 år i Alcatel jobbet ett års tid som konsulent for et finansmiljø på Aker Brygge, bl.a. sammen med Ivar Formo (også norsk OL-mester på ski). Ivar var en energisk og rett fram gründertype, og vi klikket godt. Sammen engasjerte vi oss i en rekke selskaper, Ivar som investor og jeg som rådgiver. Det ble et kræsjkurs i aksjer og emisjoner. Jeg tok det som ny læring. Kunnskap betyr alt, spesielt i møte med fremtidige finansgribber og tøffe tider, begge deler garanterte møter på veien. Så dukket muligheten opp til å bli Alcatel-partner. Da hoppet jeg av finanstoget, stiftet selskapet NetNordic og tok de første gründerskrittene. Som tidligere divisjonssjef i Alcatel hadde jeg en viss track record, kontaktnett og knapper å trykke på.

Med store- og mellomstore bedrifter som målskive og Alcatels teknologi som utgangspunkt var det et stort marked å adressere. Men det skulle bli en krevende reise.

Senere har NetNordic breddet seg betydelig ut både produktmessig og geografisk i Norden, men med fortsatt fokus på datanettverk og kommunikasjonsløsninger, med dertil support, drift og rådgivningstjenester for større bedrifter. Og en stadig bredere portefølje, bl.a. innen cyber security og cloud computing. Nokia har vært et partnerskap hele veien, og er det fortsatt idag, i tillegg til omlag 60 andre, bl.a. Microsoft, IBM, HPE Aruba, Fortinet, Palo Alto, Extreme Networks, Nutanix og Cisco. Og operatører som Telenor, Telia og Global Connect. Jeg har vært heldig å ha ulike roller i NetNordic frem til oktober 2016, og fortsatt som medeier og styremedlem. Dette er historien om den eventyrlige reisen.

Om en trassig villkatt fra Halden

Jeg er født og oppvokst i den idylliske, kystnære småbyen Halden. En usnobbete industriby på grensen, preget av motordur, gitarriff og dongeri. Etter 16 år i ulike stillinger hos Alcatel fra 1984 til 2000 har jeg bodd her i Østfold. Med nærhet til familie, venner, natur og skjærgård. Jeg trives med det joviale folkeslaget. Det er både røtter og god match til eget lynne. Du må kunne si hælla og prekæs, gå klar av Gucci og Rolex og i beste fall flashe en nypolert Volvo eller Chevy. Sportsbiler bør være gamle, kjøres på en solskinnsdag, og ellers stå gjemt i garasjen.

Legg til en grei dose stahet og ambisjoner, brukbart med folkevett og litt peil på salg og datadingser så har du min profil. Videre ferd i yrkeslivet er mye jobb og reiser, ispedd en dose flaks og tilfeldigheter.

Og med Halden som base, alle Nordens bedrifter som marked og verdensledende produsenter som partnere så NetNordic dagens lys den 29. januar 2001.

Jeg kan nok betraktes som en litt trassig villkatt. Ofte klassens rastløse rebell og klovn på bakerste benk. På gymnaset var jeg kjent som «han som smelte kinaputter i timen». Det smalt så høyt at lærer Winhoel skvatt opp fra kateteret, kom mot meg og klasket pekestokken i pulten. Da svarte jeg: «Slapp’a du’a». Så gikk læreren tilbake på plassen sin. Burde jeg blitt utvist? Definitivt. Men jeg slapp unna med den sedvanlige anmerkningen i karakterboka. Som tenåring var det mer som et hedersbevis enn et karakterdrap.

Men også jeg ble krøket. Med gode foreldre og en klok storebror. Og med amatørteater og revyer. Og ikke minst, en bratt lærekurve med 12 år bak disken og mekking på familiens Texacostasjon i Halden fra 1968 til 1980. Så etter Texaco-tiden, verneplikt i marinen og så 3-årig høyskole som endte med en bachelor i hhv. elektronikk og bedriftsøkonomi.

Dernest 16 år i det globale teknologiselskapet Alcatel, bl.a. med salgsansvar for EMEA – Europa, Middle East and Africa, 2 år utplassert hos CERN i Sveits og de siste 3 årene som divisjonssjef. I sum bagasjen til eget IT-firma. Det som etter en utrolig reise har vokst til et selskap i 3-milliarderklassen, nå bransjeledende i Norden.

Og hvorfor navnet Villkatten? Ikke fordi jeg klorer ut øya på folk. Nei, det er kallenavnet Jarl Øverby (nå CEO) har gitt meg. Men det passer jo ganske bra – en som går nye og egne veier, slåss hvis det trengs, og ikke så lett å temme…

Texaco Brødløs på 70-tallet

Texaco på Brødløs i Halden fra 70-tallet


Man skal ikke kimse av
å jobbe i butikk. På Texaco lærte jeg om sjokkselgere, hjemmelaget spylevæske, frossen pimp, ukurans, pruting på innkjøp, ikke selge på krita, ikke spise av lasset og vasstrukne wiener til halv pris. Og inn med morsmelken kom verdien av god service, et godt rykte, trivsel på jobben og fonøyde kunder. Og ikke minst gleden av ærlig og hardt arbeid.

Petter Stordalen lærte å «selge de bæra man har». Selv lærte jeg «å selge de pølsene man har». En grei dose kremmerskap å ta med i livet.

Jeg skylder en stor takk til mamma og pappa som motiverte broren min og meg til utdanning, og ikke pushet oss til å ta over og drive bensinstasjon.

Når vi startet opp Texaco i 1968 var dette helt nytt for familien. Pappa var elektromontør, men etter 15 år på reise for NEBB rundt i Norge ville han forsøke noe nytt, med base hjemme i Halden. Mamma var da hjemmeværende, men hadde jobbet hele livet i butikk. Mormor drev kafé i Halden, så det var mye handelsblod i familien. De var et bra team, mamma som kremmer og pappa som fagmann og over snittet opptatt av bil og motor.

 

Texaco var samlingsplass for Halden-ungdom. Spisse sko og enda spissere skjortegrager (1971)


Etter 12 år
bak pumpene på «Brødløs Bensin & Service», lange arbeidsdager, korte ferier og få fellesmiddager valgte vi i 1980 å la andre overta driften. Min bror Stein tok en ganske annen retning i livet, og dro til Blindern i Oslo for å studere teologi. Mens jeg la ut på en teknologireise. Begge på trygg avstand fra 98-oktan og grønn uniform. Bak oss var en barndom med olabil, friidrett, guttekor og fjellturer. Og en ungdomstid med pyrotendenser, rock’n roll, lørdager med gjengen og adrenalin på to hjul. Nå dro vi videre. Samme ryggsekk, men ulik rute og mål. En mor kunne omsider puste lettet ut – «mission completed».

Mamma og pappa er nå begge borte, pappa fikk hjerneslag rett etter Texacotiden, havnet i rullestol 57 år gammel og døde i 1984. Mamma levde et godt liv til hun ble 84. De fikk ikke nyte sitt otium sammen, men oppfylt drømmen om egen butikk. Texaco tok på kreftene deres, men erfaringen for min del har vært viktig. Så herved en forsinket takk for det fundamentet kjære foreldre!

 

Etter et tips fra en kamerat ble min første jobb i 1984 som salgsingeniør i Standard Telefon og Kabelfabrikk – STK (nå Nexans). Den første og eneste jobben jeg har søkt på. Det ble starten på en karriere frem til divisjonssjef med eget kontor og sekretær. Storfine greier, men etter mange år som villkatt i bur var tiden moden for å bryte seg ut og prøve lykken på egenhånd.

Et knippe IT-nerder med lite penger og mye mot

Dette er min historie om NetNordic. Fra starten i 2001 og frem til i dag. Et selskap med lønnsom vekst fra første dag. Med 125.000 kroner i startkapital, vekslet inn med en Harley Davidson. Deretter sten på sten fra en liten gjeng med telekomnerder til dagens omlag 650 ansatte i Norden.

Og med solid vekst og hittil 25 oppkjøp er vi nå i nordisk «pole position» innen cyber security (dataangrep og hacking), cloud computing, datanettverk og samhandlingsløsninger til store bedrifter – ofte betegnet som forretningskritisk infrastruktur.

Det har vært en reise med driv, ambisjoner og kremmerkultur. En startetappe hvor vi var David mot tre Goliater. En drømmeposisjon for min del. Og vi har altså endt opp med å konsolidere vår del av det nordiske markedet. Og med fortsatt vekstambisjoner og uten primadonnanykker. Jeg har nok levd i en drøm om at NetNordic kunne bli noe stort, markedet tatt i betraktning. Men det var ingen, ei heller jeg, som tenkte i de baner når jeg åpnet posten med firmaattesten fra Brønnøysund for 23 år siden.

Jeg håper at historien dekker det viktigste på reisen, og at du har glede og inspirasjon av å lese om en spennende gründerreise.

Tom Solberg, Divisjonssjef i Alcatel STK (1998)

.
Fra kjøkkenbenken til milliardbedrift

Nå er «barnet» NetNordic blitt 23 år gammel. Den vil alltid være den minst viktige av ungene våre, men sentral på annet vis. Et selskap med stabilt god vekst og lønnsomhet og 17 kontorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Med til nå omlag 2500 bedrifter på kundelisten. En oppvekst i enkle kår langt vekk fra tante staten og en rik onkel. Bare mor og meg. På kjøkkenet i Blåklokkeveien i Halden.

Utover gründerteamet som du ser på bildet over er det flere som har vært sentrale på reisen. Jeg vil spesielt trekke frem Jakob van der Hagen, daværende direktør i ErgoGroup – nå Tietoevry. Jakob trodde på oss og fikk med sin egen ledelse til å gå inn med såkorn. Og han sto last og brast med styret vårt gjennom krevende oppstartsår.

Andre sentrale personer de første årene kan du lese mer om her. Og den viktigste brikken til dato, nå CEO Jarl Øverby har et eget kapittel nedenfor. Og til alle dere andre som har bidratt til eventyret, og som har stått ut med en egenrådig villkatt og kontrollfreak – takk for hjælpa alle sammen!

Endelig sjef i egen bedrift

Den 29. januar 2001 ble jeg endelig «sjef i egen bedrift». 41 år gammel og førstereis gründer. Det var «now or never» og «all in». Jeg hadde nettopp truffet min nåværende kone Liv, og flyttet tilbake til Halden. Halden var imidlertid for langt unna kunder, leverandører og ikke minst kompetansen vi trengte. Dessuten hadde jeg kontaktnettet i Norden og Europa. Oppstarten måtte derfor bli fra Oslo, de første årene fra et lite kontorlokale på Økern. Det ble trolig norgesrekord i pendling, i hvert fall på Østfoldbanen.

Hverdagen ble ikke helt enkel, med 3 timer i kontorvogn hos NSB, familie i Halden, oppussing av hytte på Hvaler og opptil 20 treningstimer i uka på sykkel. Og i starten måtte jeg være både leder, salgssjef, økonomisjef og lagerarbeider. Men jeg var heldig og fikk med flinke folk, ofte omtalt som «en gjeng med ingeniører». De var navet, mens jeg var ratt, gass og brems. Og på hjemmebane styrte en klippe av en kone, selv om hun var i full jobb som kjemiingeniør i farmasiselskapet Fresenius Kabi.

Så med unntak av noen dyrkjøpte feilansettelser og et (for) sterkt norsk stillingsvern og dertil stram likviditet, så ble det en startetappe for historiebøkene.

På bildene over (fv) Geir Weum – en av de første ansatte og sentral i vår nettverkssatsning. I midten kontorlokalene hos IBM Mastemyr fra 2004-2011 og til høyre Karianne Buck, vår første kvinne.

Telefonsamtalen som endret historien

Etter et drøyt år og mest konsulenttimer klarte vi å hente litt kapital. For selv om vår type virksomhet ikke krever så store investeringer (CAPEX) i hverken utvikling, systemer eller utstyr så koster det å vokse organisk med nye ansattelser. Det var et lite under midt under IT-boblen tidlig på 2000-tallet. Vi kjørte en haug med presentasjoner uten å få napp.

En telefon til Jakob van der Hagen i ErgoGruop (nå Tietoevry) høsten 2001 ble forløsende. De trengte en lojal samarbeidspartner som var ekspert på telefoni og nettverk.

Navnet NetNordic kom til ved at Liv og jeg laget en haug med lapper med diverse navn på, og som vi la utover kjøkkenbordet. Det skulle ha noe med nettverk og Norden å gjøre, og det måtte være .com og .no domener som var ledig eller til salgs. Og fargene oransje og grått har fulgt selskapet, men «orienteringsposten» i logoen er erstattet med et nettverssymbol – takk til min gamle kompis Svein Vekterli i Tenk Kommunikasjon for den.

Det er med stolthet vi kan konstatere at strategien har stått seg. Vi skulle være en produsent- og operatøruavhengig systemintegrator innen kommunikasjon og datanettverk. Seniorer som gikk etter større offentlige og private selskap, og adresserte de som krevde noe ekstra, gjerne skreddersøm. Eller å løse kritisk kommunikasjon, typ nødetater, jernbane, energiselskap, kommuner og sykehus. Krevende større kunder med romslige budsjetter og trygg betaling. Småbedrifter (SMB) fikk andre «sloss» med. Og vi skulle ikke selge ett produkt uten en service- eller lisensavtale, det som senere har blitt fundamentet i selskapet.

Litt tilfeldig ble den første kunden vår Det Kongelige Norske Slott med alle deres eiendommer – altså hoffleverandør på første forsøk. Slottet var ikke tilfreds med tidligere leverandør. Da gikk vi på vannet. For en stakket stund…

Steget ut av Norge måtte vente til vi stod på stødig grunn. Og 8 år senere ble vi nordiske.

De krevende første årene fra 2001-2007

Fra NetNordic teambuildig på Rudskogen 6. mai 2004. 1. rekke (fv): Ketil, Terje, Eddie, Tore, Morten, Ketil og Tidemann. 2. rekke (fv): Robert, Tore, Tom, Dag, Brynjar, Geir, Karianne og Thor.


De første årene i NetNordic
var det flere ansatte som måtte jobbe lenge uten lønn. Etter en storkontrakt med Austevoll Kraftlag i 2003 så jeg et kjempepotensiale på fiber-til-hjemmet løsninger. Men vi måtte ut å selge. Så i 2005 valgte jeg å innta salgsrollen selv og heller ansette en ny leder som kunne ordne det administrative, pluss holde i telefoniområdet.

Å overlate sjefsstolen til en annen gikk vel bare sånn passe for min del. Vi solgte og vokste bra innen bredbånd. Men vekst koster. Så i 2007 var likviditeten presset. Vi søkte etter en ny hovedsponsor, som ble Agder Energi Venture. De neste 6 årene jobbet vi etter de to aksene bredbåndsløsninger til operatører og telefonisystemer til bedrifter. To leire som traff hverandre i gangen og på julebordet. Det var tøffe tak, med fighter på bortebane mot større konkurrenter, og på hjemmebane i stadige bokserunder med styre og daglig leder.

Danmark og Finland

Med drahjelp fra Alcatel etablerte vi oss i slutten av 2009 i Finland og Danmark. Vi hadde en fortsatt god standing hos Nokia, så de overførte noen mindre kunder til oss, som et fundament for å spise markedsandeler i det voksende fibermarkedet – det som skulle erstatte de gamle kobbernettene.

Dette var mens det stormet som mest i ledelsen, og styret var skeptiske til nye initiativ. Det ble derfor mitt ansvar å etablere oss i Norden. Det ble nye og krevende startetapper.

Grunnen til Danmark og Finland var at både Alcatel og PacketFront (som da våre viktigste partnere), var selv godt representert gjennom direktesalg i Sverige. Så det fikk vente, og da helst gjennom oppkjøp. En inntreden hos söta bror skulle ta nye 5 år, da skriver vi sommeren 2013.

Markedsføring og profilering

NetNordic har alltid vært gode på markedsføring. Med artikler i både finans- og teknologipresse, og spesielt som pionér på «fiber-til-hjemmet» løsninger. Vi var også sentrale i etableringen av norsk fiberforening i 2006.

Vi var også en partyfixer. Ofte med fytt og klem. Ett av eventene var den legendarisk togturen Nordmarka Rundt, også kalt «(H)julebord på skinner». Det ble i overkant fri bar, så i påfølgende år ble julebordene i mer ordnede former.

Nedenfor, en ansettelsesannonse fra 2003.

Vekst gjennom oppkjøp

En viktig del av NetNordics vekst har vært gode oppkjøp og integrasjoner. Totalt 25 i tallet siden oppstarten, hvorav 20 siden 2015, i snitt 2 i året. Mange strategiske, andre som vekst – og noen primært som volum, dvs. «mer av det samme».

Felles for mange oppkjøp er at de startet som bekjentskaper eller gode relasjoner. Selskap vi enten samarbeidet eller sågar konkurrerte med. Og et knippe «take-overs» (innmatkjøp) fra Siemens og Alcatel. De første kjøpene ble finansiert med en blanding av egenkapital og aksjer, og minimalt med låneopptak. Senere har det blitt noe mer fremmedkaptal (lån), men alltid med et betryggende headroom. Nedenfor, et utdrag av noen av oppkjøpene.

NetNordic konsernstyre

Det har vært et privilegium å være en del av selskapets styre. Det består idag av det ypperste av industriell og finansiell kompetanse i Norden. Men jeg har også fått erfare det å både være stor eier, sitte som styremedlem OG være ledende ansatt – i et ikke fullt så samstemt styre. I ettertid mener jeg likevel at det har vært avgjørende når det stormet som mest. Styret skal være et korreks til administrasjonen, og det er krevende når man sitter på alle sider av bordet. For det meste har det vært konsensus, men også noe dissens.

I sum kjempet vi oss gjennom årene 2007 til 2013, dog såvidt det bar seg. Vi vokste greit, men vi investerte i Norden tilnærmet uten kapital, og med press på bunnlinjen. Det var beintøft. Så den kanskje eneste perioden i selskapets historie hvor jeg virkelig gruet meg til styremøtene var vinteren 2012/2013.

Konfliktnivået i selskapet var kommet til et «point of no return». Uten å gå i dybden på dette så dannet det seg to fraksjoner, hvor jeg ledet den ene.

Jeg følte at over 10 års hardt arbeid var i ferd med å renne ut i sanden. Da kom trassen til sin rett, og jeg så ingen annen utvei enn å stille et ultimatum i styret. Noe jeg mente – og fortsatt mener – var å redde selskapets skjebne. Og det aller viktigste var å få inn en leder som kunne løfte oss til et nytt nivå, etablere et nytt management og utnytte det fundamentet og potensiale som var i selskapet.

Jarl Øverby entrer scenen

Etter noen bokserunder i styret om tema lederskifte, ble Jarl Øverby utnevnt til ny CEO i NetNordic våren 2013. Jarl var «in between jobs» og den klart beste kandidaten i feltet. Jeg måtte klype meg i armen over matchen. Og kanskje oversolgte vi en smule, men fordelen for Jarl var å kunne gå «all in» på et gunstig tidspunkt, dels med midler fra tidligere karriere og dels med å selge familiehytta i Kragerø. Jeg skrapte frem aksjer som vi kjøpte av tidligere ansatte og solgte noen egne. En grei porsjon risiko for Jarl, men med dertil oppside. Og han kunne selv legge føringene både for kultur og videre vekst. Det ble NetNordic 2.0. Og vokste gjorde vi…

For ganske raskt ble det en ny ledelse. Og 4 år senere (i 2017) «skiftet vi» også ut hovedaksjonæren. Og av det forrige styret ble kun undertegnede med videre. Styresammensetning har selvsagt også en sammenheng med eierandeler og kompetanse. Riktig eier, styre og management til rett tid er helt avgjørende. De første årene ble en oppoverbakke for Jarl, men det hjelper godt med kondis fra idretten. Jarl er 7 ganger norgesmester og har 52 A-landskamper i bandy, og tidligere styreleder i Stabæk Fotball.

Jarl Øverby – Group CEO i NetNordic


Med Jarl til rors har selskapet
endret det meste unntatt hovedtrekkene i strategien. Vi har fått en sterk bedriftskultur og bedre prosesser og systemer på alle områder. Og vi har vokst betydelig. Jarl kan nok av mange oppleves som en hard negl, og som tar greit med plass. Men han gjør det med hjerte, glimt i øyet og masse driv og ambisjoner. Jarl behersker hele bredden av finans, teknologi og marked. Og er flink til å delegere og motivere. En ganske enestående kombinasjon i norsk og nordisk sammenheng. Sånne ledere gror ikke på trær. Og selvskryt begrenser seg stort sett til «brukbart». Joda, det gjelder å ha noe å gå på…

Jeg er også klar på at jeg ikke selv er den aller beste lederen, spesielt når ting blir for stort og det blir mye prosesser, og jeg mister «hands-on» kontroll. Eller når det blir tøffe runder med kollegaer involvert, da blir jeg ofte for soft. Jeg velger mine fighter, men mistrives i langdryge konflikter. Så i sum er jeg nok en bedre spiller enn trener.

Jarl Øverby har i samarbeide med Christian Sontum (nåværende styreleder) og teamet i investeringsselskapet Norvestor bidratt til en eventyrlig vekst de siste årene. Et samarbeide som skal æres for en 10-dobling av omsetningen og mangedobling av ansatte. Og selvsagt honnør også til vårt styre, management team og alle de vanlige og uvanlige folkene i selskapet. En reise for historiebøkene.

Jarl Øverby i Finansavisen (27. desember 2022)

 

Uten NetNordic stopper Norden!

NetNordic står bak IT-løsninger og tjenester til omlag 2500 store/mellomstore bedrifter og etater i Norden. Og inkluderer vi løsninger til våre operatørkunder så omfatter det millioner av sluttbrukere. Det er samfunnskritiske datanett og sikkerhetsløsninger for teleoperatører, nødetater, kommuner, sykehus, skoler, banker, hoteller, butikker, energiselskap, jernbaner og oljeplattformer. Digital infrastruktur og løsninger som folk og maskiner trenger for å kommunisere med hverandre (IoT) og med omverden.

Det er med en porsjon stolthet og ærefrykt vi kan konstatere at uten NetNordic stopper store deler av Norden opp!

NetNordic er i et marked som vokser 2-sifret årlig. Og vi er mindre konjunkturutsatt, da datanettverk, cyber security, digitalisering, kunstig intelligens og effektiv samhandling er kritisk for alle bedrifter og etater – en solid plattform for videre vekst.

5 år ble til 15…

Når vi startet selskapet ga jeg familien 5 år. Men det skulle gå 15. Så i tilknytning til oppkjøpet av IPnett høsten 2016, valgte jeg å gå ut av det operative. Selskapet består nå av dyktige folk som kan bygge videre på et maskineri som går som toget. Selskapet kommer til å vokse videre, og fylle på med nye milliarder i omsetning. Kanskje sågar inn i evigheten. Og utrolig nok uten Tom bak spakene 😉

Velkommen Norvestor

Den 27. juni 2017 kommer Norvestor inn som hovedsponsor i NetNordic. Det ble en ny game changer, og selskapet fikk en finansiell tyngde med et av nordens største Private Equity selskap (PE) som sponsor. NetNordic 3.0. Det kan du lese mer om her. Selv ble jeg med videre som aksjonær og styremedlem, og Jarl som fortsatt stødig lokfører.

Christian Sontum, Partner i Norvestor og NetNordics styreleder fra 2017


Både eiere, styre, ledelse og ansatte består nå av
det jeg vil hevde er det ypperste av ekspertise som finnes i Norden. Mer om dette finner du her.

Dette er min historie

Nå er jeg privatinvestor på heltid. Og litt mer tid til sykling, hytteturer og reiser. I tillegg til å følge opp en portefølje av aksjer, eiendom og fond, i samarbeide med bl.a. Norvestor og andre finanshus.

Avslutningsvis vil jeg understreke at dette er min historie om NetNordic slik jeg husker den frem til i dag. Jeg kunne ikke ta med alt og alle, men håper og tror at den dekker det meste på reisen. En litt mer utfyllende historie, med fler nøkkelpersoner og milepæler finner du her.

Og mer fakta og historikk om NetNordic kan du finne på selskapets hjemmesider og litt også på Wikipedia.

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »