Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »
Det var kanskje ikke så oppsiktsvekkende at en bonde og landbruksminister for 20 år siden mente at det er harry å handle billig i Sverige. Men hallo, er det ikke på tide at uttrykket «harryhandel» parkeres i historiebøkene? For det handler ikke kun om harry, men om avgifter, importvern og relasjonen til vårt nærmeste naboland.
Harrystempelet oppstod gjennom uttalelser i 2003 fra daværende landbruksminister Lars Sponheim. Et utspill jeg tør sette i kategorien proteksjonisme på sitt verste. Som en elefant i et politisk glassmagasin. Det rammer relasjonen til vårt nærmeste naboland, og burde derfor fått et skuldertrekk. Men er fortsatt idag flittig brukt, spesielt om de som reiser over grensen i ulike ærender. I en tid hvor Norge burde være et foregangsland i å bygge broer og raushet istedet for fordommer og frykt, oppleves dette kun som fordummende på norske vegne.
Hva varehandel angår så viser undersøkelser at de fleste handler der man bor. Kortreist er bra både for miljøet og lokalbutikken. Men så lenge det ikke er begrenset ved lov må det være legitimt å oppsøke butikker over grensen. Med et utvidet vareutvalg på kjøpet. Alle prisundersøkelser viser at det meste (spesielt matvarer) er billigere i Sverige. I en tid med kraftig økende prisvekst kan dette neppe betegnes som mer harry enn å handle på H&M, Ikea, Europris eller andre såkalte billigkjeder. Eller på eBay og Amazon for den saks skyld.
Med mindre vi setter opp en mur mot EU kommer vi ikke vekk fra styggedommen som heter handelslekkasje. Den utgjør omlag 15 milliarder årlig, og rammer spesielt i grensekommuner. Spede forsøk på avgiftslettelser på utvalgte varer monner dessverre ikke, det må nok sterkere lut til. Eller vi må selv søke medlemskap i EU. Men det skjer jo neppe med det første, selv om meningsmålinger blåser i den retningen, spesielt blant de yngre. Vi kan derfor foreløpig velge å omtale dette som svenskehandel, grensehandel eller EU-handel. Kanskje sågar smarthandel. Men harry er det definitivt ikke.
Det er tross alt norsk avgiftspolitikk som skaper grensehandel. Og som dypest sett beskytter norsk landbruk gjennom importvern og subsidier. Et valg vi har gjort i demokratiet vårt. Som isolert sett er bra for det norske, men vi er tross alt en del av Europa og verden. Ifølge forskningsrapporter fra NIVA er avrenning fra landbruket en stor kilde til forurensning, med algevekst i fjorder og vassdrag. Det rammer spesielt i og rundt Oslofjorden, men også våre innsjøer. Svenske myndigheter har på sin side vært flinke til å verne om kyst og vann, med strengt regulert bebyggelse/jordbruk i strandsonen. Så en overdreven grønnvasking av vår egen subsidierte matproduksjon er neppe helt berettighet.
Og oppi alt dette neglisjeres det faktum at grensehandelen sysselsetter omtrent like mange norske som svenske. Og den skjerper konkurransen for norske matgiganter, og styrker mangfoldet. Svensk kjøtt og øl er ikke giftig. Selv om norsk øl etter manges mening er bedre, bare dobbelt så dyr. Felles er at den lages og leveres av mennesker som også trenger arbeid. Dyktige fagfolk som tilfeldigvis er født på den andre siden av grensen.
Det vi trenger i en verden preget av økende nasjonalisme og «we are the greatest» holdninger, er åpne kanaler til våre nærmeste allierte og handels- og samarbeidspartnere. Altfor mange svenske sykepleiere forsvant fra landet under pandemien, som følge av noe som senere har vist seg som en grunnløs frykt for smitte over grensen. Harrystempel er også en form for grensefrykt, og burde forsvunnet når Sponheim forlot rikspolitikken og ble sauebonde i Ulvik og fylkesmann i Vestland.
Så nå er det kanskje på tide å begrave denne Harry?
Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »
