Fra rødt til bekrødt

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

Jeg kommer fra en arbeiderfamilie i Halden. Det har alltid vært dongeri fremfor Gucci. Jeg har fulgt norsk politikk kun med et halvt øye, og vippet mellom venstre- og høyresiden. Nå har jeg åpnet opp begge. Da ble ting tydeligere.

Gründere og kapital som rømmer

For 24 år siden startet jeg IT-selskapet NetNordic fra et hjemmekontor i Halden. Vi har nå blitt 700 ansatte på 17 kontorer i Norden. Vi leverer bl.a. nettverk og cybersikkerhet for bedrifter. En krevende reise, men også et eventyr. Med eventyrlig mye buss for tog.

Som gründer bør det være rimelig samsvar mellom tid og risiko på ene siden og anerkjennelse på den andre. Som for folk flest, pluss en dose skaperkraft. Togforsinkelser er et komma. Risikokapital og gründere på rømmen er et utropstegn. Og det skyldes like mye Ryk og reis holdninger som Europas høyeste skattetrykk.

Arbeiderpartiet bommer

Det er god grunn til å bekymre seg over økt utenforskap og skolefrafall. Men Norge må likevel betraktes som et godt og trygt land for majoriteten som var heldige med startstrekket. Det er et resultat av årtier med ulikfargede regjeringer. Vi har en rettsstat med likeverd og inkludering, gode velferdsordninger, god infrastruktur, høy levestandard og en ledighet på 4,6 prosent, dog økende.

Men økonomisk er vi også greit oljesmurt. For det er enklere å balansere økonomi og velferd i et land med 20.000 milliarder i fond, og en petroleumsindustri som fyller 1/3 av statsbudsjettet (672 av 2028 mrd. i 2025).

Og hvordan går egentlig det?

Tja. Ifølge OECD er Norge «en champion i offentlig pengebruk», med hele 62,6 prosent av fastlands BNP i offentlig sektor. Og stikk motsatt Arbeiderpartiets påstand om bedre økonomisk utvikling så presser det både prisvekst, renter og kronekurs. Det rammer både husstander og norsk konkurransekraft. Ifølge siste EU-rapport er vi også den minst innovative i Skandinavia. Og antall nyetebleringer er ifølge SSB det laveste på 10 år.

Selv i vårt oljerike land er folk villige til å betale verdensledende skatter når de brukes fornuftig. Men de som jobber med unge, eldre og syke er i knestående fordi døra er lukket for private aktører. Mens spleiselaget overfører milliarder til dødsdømte batterifabrikker, en feilslått integrering, et tungrodd byråkrati, en sykelønnsordning til å bli syk av og subsidier til fagforeningen som «skal ta de» som startet en bedrift og valgte et liv med evig overtid.

Landet som ble både for rikt og for likt

Folk er ulikt utrustet i ambisjoner og risikovilje. Det funker dårlig i landet som ble både for rikt og for likt. Hvor skattemeldingen er underlagt janteloven.

Suksess og hyllest er mest i idretten. Kanskje unntatt alpinist Lucas Braathen som ble for ulik. En kultur gestatet av statsministeren som bare nesten klarer å skjule den hersens Jøtularven. Og det byttehandles med gemene i SV med skammens vegg og ryke- og reiseråd for gründere, og LO som skal gruse alt som lukter blått. Parten som tidligere jobbet på lag har erklært krig. Og med Rødt kan vi sende en takk for alle gode minner til restene av private initiativ.

Ubalanse mellom skattenivå og risiko

Under Støre er summen av eierskatter økt med 107% ifølge siste Menon-rapport. Det fikk fart på omfordelingen. Til utlandet. Det blir ikke mindre utenforskap av sånt. Vi kan gjerne mislike at jobbskapere flytter. Men det er et faktum, og primært fordi mange andre Europeiske land har bedre kultur og incentiver for entreprenørskap, ikke minst Sverige. Da treffer tyngdekraften.

I gründermiljøer som NAST og andre jeg omgås vurderer nå 3 av 4 å ta utenlandstoget. Advokatfirmaer har tallerken full av potensielle rømlinger og bruker ordet deprimerende. Gründere, eiere og entreprenører utgjør en liten men avgjørende del av befolkningen. Motiverte private eiere er en forutsetning for velferdsstaten. Da er det et kraftig varsko at stadig fler norske bedrifter eies fra utlandet, mens staten blir en stadig større kapitalforvalter.

Mindre norsk privatkapital betyr også fler utenlandske underbruk. Hjerneflukten forsøkes tvangsmedisinert med exit-vilkår som rammer flyten av både kapital og kompetanse til og fra Norge, og som ifølge skatteekspert Bettina Banoun i advokatfirma Wiersholm utfordrer både EØS-retten, grunnloven og menneskerettighetene.

I 2017 fikk vi et skatteforlik på 0,85 prosent i formuesskatt, 24 prosent selskapsskatt, 30 prosent utbytteskatt og høyere verdsettelsesrabatter. Det er ca. halve dagens eierbeskatning. Med det økonomiske handlingsrommet vi har i Norge burde dette være måltall for et forlik nå også. Da er vi i hvert fall litt nærmere Sverige. For dilemmaet for verdiskaperne er ubalansen mellom en klapp på skuldra og lavere skattenivåer hos våre naboland vs. høy risiko og en pengefinger i magen på hjemmebane.

Så trygghet for framtida? Kanskje litt likere, men fattigere på veien. Fra rødt til bekrødt.

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »