Buying or selling on dips?

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

Både 2017 og starten på børsåret 2018 har vært fantastisk. Men mot slutten av januar i år skjedde det imidlertid flere ting som skapte uro i markedet. Økt inflasjon bl.a. som følge av lavere ledighet og økte lønninger har bidratt til en økning i den amerikanske såkalte 10-åringen (10 års statsrente). Man kan nesten si at «good news ble til «bad effects», i hvert fall i aksjemarkedet. Den 28. januar var USA renten på 2,8%, det høyeste nivået siden juni 2014. Dette henger også sammen med at den amerikanske sentralbanken FED har indikert 3-4 renteøkninger i inneværende år og like mange neste år. Det er bl.a. et virkemiddel for å holde inflasjonen og gjelden nede. Økt inflasjon betyr jo økte priser som bl.a. er negativt for et lands internasjonale konkurransekraft.

Så til tross for generelt god økonomisk utvikling i verdensøkonomien både i USA, Europa og Asia er det lite som skal til for å skape usikkerhet i markedet. Usikkerheten kan delvis også tilskrives at aksjeprisene både i USA og Europa er strukket i den høye enden, med en forward P/E (aksjekurs mot forventet årlig lønnsomhet) godt oppe på 16-tallet. (litt forenklet betyr det 16 års forventet tilbakebetaling av de verdiene som skapes i selskapet). Da bør jo helst selskapene levere svært godt over lang tid fremover. Og frykt for økte renter er også frykt for at kapitalflyten vil flytte seg fra aksjemarkedene og over i rente- og obligasjonsmarkedet. Det er dessuten overhengende at sentralbanker samtidig også reduserer kapitalflyten inn i obligasjonsmarkedene, som gjør noe med tilbud/etterspørsel og dermed prisingen. Økte renter er dessuten negativt for selskaper med høy gjeld, som jo innebærer høyere finanskostnader. Og til sist, økt inflasjon betyr at pengene jo blir mindre verdt, som har noe med diskonteringen (verdi justert for prisstigning) av alle assets i samfunnet.

Et eksempel for «mannen i gata» er at det nå i mange år har vært tilnærmet gratis å låne penger. Når rentene øker vil kanskje flere heller velge å selge seg ned eller ut av aksjefond eller redusere sparingen i pensjonsfond og lignende, og heller betale ned gjeld. Slike bevegelser gjør selvsagt noe med tilbud & etterspørsel og dermed prisene i aksjemarkedet.

Når det er sagt så er ikke nødvendigvis høye renter negativt for markedet. Det er jo i realiteten et resultat av god økonomisk utvikling. Det har vært unormalt lave renter lenge, og etter alle solemerker må både husholdninger og bedrifter nå innstille seg på en gradvis renteoppgang, først gjennom styringsrenter, og dernest markedsrenter og NIBOR. En markedsrente i Norge på 4-5% i løpet av noen år er nærliggende. De banker som binder renten til eksempelvis 3,0% i 5 eller 10 år vil mest trolig tape penger, mens kundene vil tjene på rentebinding. Så løp og kjøp.

Så tilbake til uroen i aksjemarkedet. Hva bør man gjøre som investor, enten du er stor eller liten? Og enten du eier aksjer eller fond. Først og fremst er det avgjørende å vite hvilken horisont man har på sine plasseringer og sine lån. Selv er jeg langsiktig. Vi trenger heldigvis ikke pengene som er plassert i aksjer og obligasjoner. Jeg har derfor som grunnprinsipp ikke å hverken kjøpe eller selge i dipper. Da sitter jeg helt rolig i båten. Det er rett og slett fordi det er svært vanskelig å «time» markedet i det korte bildet. Følelser råder. Dipper kan også ha stor sammenheng med indeksfond og faktorfond etc. som automatisk selger / kjøper på visse bevegelser, som dermed har en forsterkende effekt.

Her er mine 10 prinsipper i urolige tider:

  1. Hold deg til strategien din. Er du langsiktig investor må du følge med på makrobildet ikke mikroendringer. Du bør løpende, eksempelvis 1-2 ganger årlig, ta en gjennomgang av portefølje og økonomien din, og vekte deg opp eller ned i aksjer, obligasjoner, gjeld og cash. Det kan være knyttet til sektorer eller sykliske endringer i råvarer, som igjen avhenger av svingninger i verdensøkonomien. Men IKKE la deg prege av kortsiktige korreksjoner i markedet.
  2. På samme måte som at du ikke selger huset ved en nedgang i boligprisene selger du heller ikke aksjene dine dersom prisene har et kortvarig fall. Som investor er jeg generelt skeptisk til såkalt «stop loss». Det vil jo være svært dumt å selge aksjer i gode og solide selskap i en nedgangsdipp for så å kjøpe de tilbake til en høyere pris senere.
  3. Aksjemarkedet er en berg og dalbane. Klarer man ikke å se et chart som viser en korreksjon uten å kaste seg på kjøp eller salg knappen så har man ikke noe i aksjemarkedet å gjøre. Dette heter i så fall spekulasjon & trading og er et helt annet fag enn å være investor.
  4. All historikk viser at selv etter et børskrakk (>40% nedgang) kommer markedet tilbake,  forutsatt at du har en lang eierhorisont, typisk på >10 år. En korreksjon (som defineres til 15-20%) blir som regel en bølgedal i noen uker eller måneder eller i verste fall ett år.
  5. Det er ikke feil å ha en god andel cash i banken, spesielt i tider med høyere renter. Men de som hevder at de hovedsaklig er «buyers on dips» har som regel for høy cash andel på feil tidspunkt, og har da samtidig også gått glipp av oppgangen som har vært frem til «dippen». (Men det snakkes det jo ikke så høyt om utad)
  6. Stol kun på deg selv, ikke la deg prege av avisoverskriftene. Hold deg til fakta og rapportering. Det er nesten en fordel å holde seg unna artikler som er preget av synsing og spådommer. Journalister er betalt for å lage gode historier, ikke for å være finansrådgivere. Og analytikere og bankansatte som blir referert er sjeldent helt objektive. De har ofte egeninteresse i selskaper eller i sin egen bank.
  7. Hold deg til selskap med en solid balanse (lite gjeld). Min tommelfingerregel er pris/bok på <1,5, eller litt forenklet en totalpris (market cap) som ikke er mer enn 150% av egenkapitalen i selskapet. Dette gir betydelig redusert risiko, siden disse selskapene sannsynligvis vil stå av de fleste stormer, alternativt også overleve gjennom å realisere sine aktiva. Det er dessuten stor mulighet for at nettopp disse vil være i lead posisjon i et blodbad og/eller en senere markedskonsolidering.
  8. Din beste forsikring i nedgangstider (og oppgang) er at kjernen i  porteføljen din er spredd på flere selskap i flere sektorer. Da blir du ikke like sårbar som de som eksempelvis under finanskrisen hadde de fleste aksjene i banksektoren eller de som i oljekrisen hadde sine aktiva i olje etc.
  9. Ta deg en kopp kaffe eller en spasertur. Og pust med magen mens det stormer som værst 🙂

Du må både handle og tenke i tråd med din horisont, og helst bør denne være basert på langsiktighet. Tålmodighet er en dyd, spesielt i aksjemarkedet. Lykke til godtfolk!

 

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »