Staten inn i Norske Skog?

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »

Norske Skog Saugbrugs har over lengre tid vært i en utfordrende finansiell situasjon. Det meste tyder på at man nå nærmer seg en løsning. Et lokalt engasjement i skjebnen for en av våre viktigste lokalbedrifter er naturlig og bra. Jeg registrerer at noen av våre folkevalgte er redde for en eventuell konkurs og mener at Staten må «redde» Norske Skog. En konkursbeskyttelse for et selskap med positiv drift kan imidlertid være den beste løsningen, og er absolutt ikke ensbetydende med nedleggelse, som jeg vil utdype mer i artikkelen nedenfor.

Jeg mener at Halden Kommune vil stå sterkest gjennom å garantere for fortsatt optimale og fair rammebetingelser, ikke gjennom å rope på almisser fra staten. Diskusjoner om eierforhold og kapitalstruktur er en sak for styret i samråd med de største eierne. Jeg opplever også at selskapets ledelse og tillitsvalgte har gitt et klart uttrykk for at de ikke hverken ønsker eller trenger statlig finansiell støtte, men at det beste bidraget fra Halden Kommune er garantier om ytterligere forbedring av infrastruktur innen vei og logistikk, samt effektivisering av prosesser knyttet til reguleringer og miljøtiltak.

Arbeidsplasser i dette omfanget er et viktig aspekt for samfunnet generelt og Halden spesielt. Dette er nok også årsaken til at regjeringen har åpnet for diskusjon om «krisehjelp». Men staten kan etter min oppfatning ikke gjøre noen unntak for norske virksomheter som har vært for offensive i sin iver etter internasjonal ekspansjon, og pådratt seg en gjeldsbyrde de ikke evner å betjene. Dette gjelder enten slik støtte kommer som subsidier, gjeldssanering eller gunstige rentevilkår. Det gir en uheldig signaleffekt til andre aktører i et konkurranseutsatt marked, og et prinsipp jeg opplever at det er ganske bred politisk enighet om. Et eventuelt statlig engasjement er dessuten komplisert mot EØS og ESA regelverket. Papirproduksjon og produktutvikling innen trevirke er ikke et mer statlig anliggende enn annen konkurranseutsatt produksjon med store norske operasjoner, enten de er i Halden eller andre plasser i Norge. Staten som aktiv eller passiv eier innen treforedling er neppe heller en bedre garanti for fremtidig innovasjon og nyskapning enn langsiktige private eiere, enten disse er finansielle eller industrielle.

En eventuell konkurs i Norske Skog er ikke ensbetydende med nedleggelse slik mange åpenbart frykter. I et selskap med positiv drift men tung gjeldsbyrde, vil en godt planlagt konkurs med stor sannsynlighet innebære en finansiell restrukturering. Dagens eiere og kreditorer må tåle tap, slik risikoen i investormarkedet skal og må fungere. I dagens situasjon vil dette trolig være den beste løsningen for selskapet. Resultatet blir en styrking av balansen, med mindre gjeld og dermed økt løftekraft for investeringer og utvikling av nye produktområder og produktlinjer. Vi får håpe at dette også blir resultatet av den pågående og krevende prosessen, og at selskapet kommer til enighet med kreditorene.

PS! Har du synspunkter eller ønsker en debatt om tema i denne artikkelen så del gjerne på din Facebook eller Linkedin konto. Linker finner du øverst og nedenfor.

Prekas!

Få med deg alle innleggene fra Toms blogg. Følg Tista på Facebook »